h1

Bolivia

14.07.13

Etter en uke i Valparaiso bestemte vi oss for å dra til Bolivia. Forskjellene mellom Chile og Bolivia kan vanskelig overdrives. Mens Chile er helt på øvre grense av hva som regnes som u-land, er Bolivia et av de fattigste landene i Sør-Amerika. Selv når en sammenligner med relativt fattige Valparaiso, er forskjellen til La Paz slående. I Bolivias største by lander man på over 4000 meter, mens byen stort sett ligger på rundt 3600. Med andre ord blir man høydesyk. Det merkes ved hodepine og svimmelhet, samtidig som høyden reduserer kondisjonen betraktelig. Selv korte trapper kan gjøre en anpusten. Jeg vil derfor anbefale å ta høyden gradvis, og ikke fly rett til La Paz, slik vi gjorde.

La Paz er hektisk, annerledes, kaotisk og veldig interessant. Fjellene som kan sees fra byen har topper over 6000 meter, mens mange av husene er bygd halvferdige opp langs kanten av dalen. På avstand kan de minne om legohus. Selv om byen ikke er av de tryggeste, opplevde vi ingenting av slik karakter. Vi besøkte heksemarkedene, der de selger uttørkede lamafostre til rituelt bruk, i tillegg til mange små utsalgssteder med billig bolivianske håndverk og noen koselige restauranter. Noen, i og med at byen kryr av fast food-steder. Det er vanskelig å gå mer enn 20 meter uten å se kjeder for fritert kylling eller lignende.

Evo Morales er landes president. En populær, rimelig sosialistisk fyr med sterk urfolkbakgrunn. Han har tatt tilbake de tidligere privatiserte storselskapene og gjort en del for utvikling blant landes fattige. Likevel er det noe urovekkende med en president som setter opp haugevis med bilder av seg selv langs motorveien.

Vi klarte ikke høyden særlig godt, og dro derfor etter et par dager sørover og nedover til Sucre, med nattbuss. Buss i Bolivia er et kapittel for seg selv, med vanvittig mange selskaper og bare kaos. Mot alle odds kom vi oss likevel med bussen. Sucre er byen som ifølge boliviansk grunnlov er hovedstaden, selv om kun høyesterett fortsatt befinner seg i byen. Kontrasten til La Paz kunne ikke vært større. Sucre er relativt avslappet, varmt, har mange fine bygninger fra kolonitiden og flust med gode spisesteder. Hostellet vi bodde på hadde en fantastisk takterasse, med sol hele dagen og utsikt over det meste av byen, til beskjedne 45 kroner natta. Her fant vi tilbake kreftene, møtte en hyggelig engelskmann, noen svensker og slikt. Endelig fikk vi følelse av sommerferie, med varme og rolige dager. Fredagen var vi på ridetur i vakkert fjellandskap et stykke fra byen. Å ri var gøy denne gangen også.

Idag er vi tilbake i La Paz, og ferden går straks tilbake til Chile. Iquique er neste mål.

20130714-164140.jpg

20130714-164207.jpg

20130714-164219.jpg

20130714-164348.jpg

20130714-164357.jpg

20130714-164753.jpg

20130714-164808.jpg

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: