Skolepolitikk
22.03.10AUF i Akershus vedtok et skolemanifest på årsmøtet med mye god skolepolitikk. Jeg vil her skrive litt om noen skolepolitiske saker jeg mener er viktig å fokusere på fremover. Lesere må gjerne komme med innspill, når jeg kommer til å arbeide noe med skolepolitikk fremover, blant annet gjennom skoleutvalget i AUF i Akershus. Vil også presisere at dette er mine meninger, og ikke nødvendigvis AUFs.
For det første mener jeg det er viktig å sette fokus på det store frafallet på videregående skole. Dette er særdeles viktig, når det viser seg at opp mot 1 av 3 ikke fullfører videreågende opplæring. Problemet er alvorlig. Jeg mener personlig at mange av problemene ligger i ungdomsskolen, der mange ikke får god nok oppfølging. Det er selvfølgelig vanskelig med et godt tilpasset opplegg når elever med svært forskjellig faglig kompetanse går i samme klasse, men jeg mener dette likevel er forsvarlig og viktig. Jeg er redd det vil gå utover sosial kompetanse og de like mulighetene i Norge dersom det i større grad deles opp i klasser etter nivå. Utfordringen blir dermed å gi en tilpasset undervisning for elevene på ungdomsskolen innenfor det nåværende klassesystemet. For å kunne gjennomføre dette mener jeg det er særdeles viktig å øke antall lærere pr elev på ungdomsskolenivå spesielt.
Heldagsskolen er et vedtatt mål for AUF, og jeg mener dette er en viktig sak å kjempe for, blant annet fordi det utjevner forskjellene mellom barn med høyt-og lavt utdannede foreldre. Lengre skoledag vil også kunne gjøre elevene bedre, ettersom de vil kunne få mer kvalifisert hjelp til leksene. Heldagsskolen er et kostbart prosjekt, men et innføring over tid bør være mulig.
Innenfor høyere utdanning mener jeg regjeringen har sviktet mest. Arbeiderpartiet har i sitt program at de ønsker 11 måneders studiefinansiering, men fortsatt er ikke dette på plass. Dette er en viktig for studenter, ettersom mange også studerer langt inn i juni. Jeg mener også det bør være et mål med et høyere antall heltidsstudenter, fordi jeg mener for mye jobbing ved siden av studiene går ut over kvaliteten på det en gjør. Derfor bør også det generelle lånet og stipendet økes.
En annen problemstilling fra høyre utdanning er mangelen på frie midler til universitetene. Det er viktig å beholde kvaliteten i de norske breddeuniversitetene, og det er derfor ikke nok å kun øke de øremerkede tilskuddene til spesielle forskningsprosjekter. Universitetene bør også selv bli flinkere til å oppfordre sine forskere til å ta undervisningen mer seriøst, da det er et stort problem med lite engasjement blant foreleserne. Oppfølgingen av studenter ved universitetet er også fraværende. Frie midler til universitetene er også viktig for at de selv kan velge hva slags forskning de ønsker å prioritere, da det er slik at forskning i stor grad blir god når den gjøres av forskere som har en spesiell interesse og talent innenfor område, og dette kan en ikke vite på forhånd hvilke områder vil gjelde.
Synes du har pekt på mange gode momenter, spesielt med ungdomskolen og heldagsskole osv. Likte aller best delen din om høyere utdanning, hvor det antagelig kreves at man tenker på en annen måte enn man har gjort hitil, og man må i det minste gjennomføre de målene man har satt seg.
Når det kommer til ungdomskolen så kan det tenkes at mangelen på disiplin og sanskjonsmidler gjør det vannskelig for læreren å holde kontroll på en ungdomskole klasse. En urolig klasse vil ødelegge konsentrasjonen til de fleste elevene. Kanskje er det nødvendig å ta ut elever som skaper problemer, og finne ut hvorfor? Som oftest skylder det andre situasjoner enn selve skolen.
Tallet på vidergående er veldig urovekkende. Men vet du hvor frafallet er størst? Kanskje kreves det at det finnes jobber og utdanning for de som ikke er istand til å takle de store mengdene med teori? Eller kanskje det burde finnes alternative måter å gjennomføre vidergående for de som ikke har ro til å sitte på skolepenken?
Men godt innlegg, alt i alt
Jeg er bare utrolig glad i å kritisere 
Takk for gode kommentarer!
Jeg mener det er et problem med urolig klassemiljø, men at dette bør løses med en mer tilpasset undervisning og tidligere oppfølging, enn økte sanskjsonsmuligheter. Jeg tror ikke det vil hjelpe vanskeligstilte og “bråkete” elever å bli satt i en egen klasse. Sannsynligvis ikke akkurat dette du mente, men mener det er viktig å legge fokus på å løse problemene innenfor det normale klassesystemet.
Frafallet er mye høyere på yrkesfag, som du hinter til. Teorien kan muligens være en del av problemet, men jeg mener det er viktig at det opprettholdes en viss andel teori. Først og fremst fordi det er viktig for alle yrkesgrupper og kjenne til grunnleggende allmennvitenskap, i tillegg til at det skal være mulig for yrkesfagelever å ta påbygg for å kunne få seg studiekompetanse, slik at de skal slippe å begynne på vgs på nytt igjen dersom de velger feil.
Takk, bra med kritiske innspill
Veldig bra skrevet, Kristoffer. Med tanke på dagens ressurser osv, lurer jeg på hvordan man skal sette fokus på videregående skole og opplæring. Jeg er selvfølgelig veldig enig i at det er et viktig punkt, jeg er bare nysgjerrig på hvordan du ønsker å løse problemet, hvis du har tenkt så langt?
Et annet spørsmål, som heller skyldes mitt tunnelsyn, er hvordan kombinasjonen av få lærere + heldagsskole skal fungere? (Heldagsskole er forøvrig også et punkt jeg er enig i, jeg forsøker bare å se det praktiske i det..)
Enig med deg i at det kan være vanskelig å skaffe nok ressurser til økt satsing på videregående skole. Jeg mener faktisk det er nødvendig å øke statens inntekter, ved feks skatteøkning eller økte avgifter, feks som miljøavgifter. Prioriteringer vil alltid kunne gjøres, men noe konkret kuttforslag har jeg ikke for øyeblikket.
Det er helt klart et problem. Mangel på gode lærere er et faktum, og mangelen vil øke ved utvidet skoletid. Derfor mener jeg det er ekstra viktig å holde fokus på status til læreryrket og også muligens økte lønninger, selv om disse har økt en del til lærere de senere årene.
Heldagsskolen vil ikke kunne realiseres på kort tid, slik at det vil være behov for en gradvis opptrapping av skoletiden, slik som det nå foregår. Mitt poeng er at heldagsskolen bør være målet og en prioritet.
Jeg tror ikke problemet ligger i oppfølgingen, men i tilretteleggingen for hver enkelt elev og selve læreplanen.
Hver enkelt elev burde selv få velge tema i faget. Jeg tror at på de 7. årene på barneskolen og mellomtrinnet har man lært alt det grunnleggende man trenger å vite og på ungdomsskolen burde man kunne velge litt friere. Man burde få velge tema og arbeidsmetode selv, etter hva man interesserer seg for og hva man syntes er best.
Jeg tror at det kunne gi en ekstra motivasjon til å gå på skolen, når man vet at man kan arbeide med noe man interesserer seg for og ikke grue seg til å arbeide med noe man overhodet ikke er interessert i.
Hvis dette ikke lar seg gjøre, så må man tenke i motsatt retning av det man har gjort de siste årene. Skolen må bli mye mer praktisk og skolene må samarbeide med næringslivet. Jeg har selv opplevd at næringslivet har villet ha elever på utplassering for å prøve seg i arbeidslivet, men skolen ignorerte forespørselen til stor forundring for næringslivet. Det er viktig at elevene får prøve seg litt i bedrift og komme seg unna skolen en gang iblant.
Man burde gå tilbake til en mer praktisk skole. En skole hvor man ikke bare sitter på skolebenken og leser og skriver, men et sted hvor man kan arbeide på andre måter. Jeg har opplevd at kunst og håndverk har gått fra et fag der man er kreativ og lager ting, til et fag hvor man studerer forskjellige kunstformer og stilarter. Dette er synd, for det lille som er igjen av praktisk undervisning blir fort borte med denne utviklingen. Også når det gjelder kunst og håndverk må man se på enkelteleven. Jeg har hatt et halvt år med sløyd mens jeg har gått på skolen, og det er skremmende hvor lite vi faktisk har jobbet praktisk.
Gutter er ikke veldig interessert i å sitte å male et eple eller tegne et hus i perspektiv. Gutter er mer interessert i fag som sløyd. Jeg vet ikke om sløyd fortsatt består på mellomtrinnet, men mer sløyd burde absolutt vært på læreplanen.
Så en mer praktisk og friere undervisning på ungdomskolen kan være med på å redusere frafallet på videregående.
Men det er ikke bare på ungdomsskolen man må gjøre tiltak, også på videregående er det store inngrep som må gjøres. Jeg går selv på bygg- og anleggsteknikk nå og vet hvorfor mange dropper ut. Mange dropper ut fordi man har teori som ikke angår bygg- og anleggsteknikk overhodet. Hvorfor må man kunne å analysere et dikt for å bli rørlegger? Står det mye dikt på rørene? Hvorfor må man etter 10 år på skolen sitte å lese norske tekster? På en yrkesfaglig linje burde undervisningen være rettet mot bygg og anlegg, og ikke mot andre yrker.Jeg skjønner godt at vi skal ha teori om bygg og anlegg, men jeg skjønner ikke hvorfor vi skal lære om papirfly!?
Så min mening er klar. Vi må tilrettelegge undervisningen til hver enkelt elev og gjøre skolen mer praktisk, og legge om undervisningen på yrkesfaglig linjer, men også på de andre linjene. Hvis man gjør dette tror jeg skolen i Norge kan bli mye bedre enn den er på nåværende tidspunkt.