Problemet privatskole

Jeg driver temmelig aktivt med politikk, og vil begynne den politiske siden ved bloggen med et innlegg om privatskoler. Mitt synspunkt er preget av en liberal sosialistisk tankegang, med tanken om at “markedet er en god tjener, men en dårlig herre”. Min partitilhørighet har jeg i Arbeiderpartiet og AUF. Jeg vil også henvise til det politiske diskusjonsforumet Politisk forum, hvor jeg skriver relativt ofte under navnet “Sosialdemokraten”

 

Antall privatskoler, hvilke som skal tillates og hvordan de skal finansieres er et hyppig diskutert politisk spørsmål.

 

Personlig stiller jeg meg noe skeptisk til privatskoler i det generelle. Likevel bør det skilles mellom kommersielle private skoler, som ønsker å tjene penger på elevene, ideelle private skoler og religiøse private skoler. Ikke minst mener jeg det er stor forskjell på hvilket nivå skolen gjelder for, det vil si om det er grunnskole, vgs eller høyskole. 

 

Private kommersielle skoler ønsker å tjene penger på elevene som går på skolen, noe jeg i prinsippet mener er galt. Skolegang og utdanning er goder som alle mennesker i et samfunn bør ha lik rett på, fullstendig uavhengig av egen eller foreldrenes økonomi. Ved en økt bruk av slike private skoler vil dette langt i fra være tilfellet, disse private skolene vil heller være spesielt rettet mot de med god råd, ettersom skolen er nødt til å ta betalt av elevene for å tjene penger. Hvor dyr skolen er vil selvfølgelig være avhengig av kvaliteten, men dette bryter helt klart med prinsippet om rik rett til utdanning. Høyresiden i norsk politikk snakker ofte om at de private skolene vil kunne skape konkurranse mellom skoler, og dermed øke kvaliteten på den offentlige skolen. Dette mener jeg er svært naivt, for ikke å si løgn. Alle andre steder dette er forsøkt viser det motsatte, nemlig at kvaliteten på den offentlige skolen går ned. Dette har mange årsaker, blant annet at når de rikeste kan sende sine barn på bedre skoler vil disse skolene i større grad være preget av et høyere gjennomsnittsnivå på elevene, noe som sannsynligvis tiltrekker de beste lærerne. På denne måten mister den offentlige skolen de beste lærerne. Et annet poeng er det faktumet at rike foreldre ofte har mer skoleflinke barn. Dermed vil de beste elevene forsvinne fra den offentlige skolen, og dermed senke konkurransen mellom elevene i den offentlige skolen. Det vil også kunne medføre et større skille mellom de som har råd til å gå på privat skole og de som ikke har det. 

 

Ideelle private skoler må sees noe annerledes på. Disse mottar ofte stor offentlige støtte, og på den måten har de mindre behov for elevbetaling. Samtidig formidler disse skolene ofte et alternativt pedagogisk opplegg, som for eksempel Steinerskolen. I en idealistisk verden mener jeg også at denne skolen bør være offentlig, selv om den har et annet pedagogisk opplegg, men dette vil i praksis være svært vanskelig, og i verste fall føre til at det alternative pedagosiske opplegget over tid mister sin posisjon. Alternative pedagogiske opplegg er viktig, fordi det trengs mennesker med forskjellig utdanning i et samfunn. Dette mener jeg egentlig bør ligge innenfor den offentlige skolen, men disse ideelle private skolene er et relativt godt alternativ. 

 

Så til de religiøse privatskolene. Her vil jeg bemerke at mitt standpunkt skiller seg fra både Arbeiderpartiets og AUFs syn på saken. Jeg mener de religiøse private skolene er det største problemet av alle de private skolene. Er det en gruppe som har “godt av” å gå i den offentlige skolen er det de som er tilknyttet et religiøst miljø. Disse har etter min mening et behov etter å møte andre kulturer, andre syn på religioner, heller enn å kun gruppere seg med sine egne. Med dette utganspunktet er jeg motstandet av både kristne og muslismke privatskoler på grunnskolenivå. Jeg mener disse skolene fører til en religionstvang, ettersom det i stor grad er foreldrene som bestemmer at barna skal gå på en slik skole. På den offentlige skolen vil disse elevene ha mulighet til å selv ta et religiøst standpunkt, og de vil møte folk fra flere “samfunnslag” og religioner. 

 

Derfra vil fortsette og si at jeg er for de private høyskolene. Når en er kommet så langt i livet må det (dessverre?) åpnes for private alternativ i temmelig grad, ettersom disse har en verdifull posisjon i å blant annet utdanne de med mye penger som ikke gjorde det bra nok for å komme inn på andre skoler, og når en blitt rundt 20 år har en mulighet til å selv ta opp lån og tjene egne penger slik at en til en viss grad kan gå på den private skolen en måtte ønske. Likevel mener jeg Norge er et fremragende eksempel på at offentlig høyere utdanning kan være preget av svært høy kvalitet, og at det er mulig å legge til rette for gratis utdanning, til og med på høyere nivå.