Samfunnsøkonomi

I år har jeg et fag som heter ECON3010, Anvedt økonomisk analyse. Her lærer vi å anvende den økonomiske teorien til mer praktiske formål. I løpet av semesteret har vi hatt 3 obligatoriske oppgaver, og disse bør være mulig å forstå hvis til noe økonomisk teori. Oppgavene omfatter aktuelle politiske spørsmål, så problemstillingene bør kunne være interessante for de fleste.

Drøft påstanden: Økt innvandring er nødvendig for at Norge skal møte sitt framtidige behov for arbeidskraft.

Fremtidig arbeidskraftbehov og innvandring

1. Innledning
2. Det fremtidige behovet
2.1 Økonomisk vekst og økt behov
2.2 Demografisk utvikling
2.3 Tjenesteytende næringer
3. Møte behovet
3.1 Økte fødselstall
3.2 Økt arbeidstid
3.3 Økt inkludering
3.4 Økt innvandring
4. Arbeidsmarkedsmodell
5. Situasjonen med og uten økt innvandring
6. Konklusjon

1. Innledning

Arbeidskraft er en viktig ressurs for økonomien. For å skape økonomisk vekst er det essensielt med tilgang til arbeidskraft, og at den innehar kompetansen som er nødvendig. Når en økonomi vokser og innbyggerne blir rikere, vises det en sterk tendens til at det etterspørres relativt mer tjenester kontra varer. Slik blir også arbeidskraft svært viktig for å dekke behovene til innbyggerne.

Problemstillingen inneholder flere viktige begreper. Begrepet «behov for arbeidskraft» er komplisert og inneholder mange elementer. Det kan stilles spørsmål ved om det gir mening å definere et slikt begrep. Å tolke begrepet rett frem vil være problematisk, fordi en ressurs med positiv pris alltid er knapp, slik at ikke alle som har positiv betalingsvillighet for ressursen får tilgang til den. Hvordan skal en da definere behovet, når en pris alltid vil ekskludere noen?

Når alle ressurser med positiv pris er slik, vil det kunne være vanskelig å gi noen klar mening til «behov for arbeidskraft», ettersom behovet vil avhenge av prisen. Et fungerende marked vil alltid dekke etterspørselen til gitt pris. Med arbeidsledighet må det sies at arbeidsmarkedet ikke er perfekt i mikroøkonomisk forstand, ettersom det finnes ledige ressurser til tross for at prisen positiv. Likevel kan begrepet forstås slik at om presset i arbeidsmarkedet ikke blir for stort, gjennom at lønningene for eksempel vokser jevnt, er behovet dekket. Jeg vil i denne fremstillingen tolke begrepet som et nivå på tilgjengelig arbeidskraft slik at prisen på ressursen ikke stiger mer enn normalt.

Innvandring er et annet, enklere begrep, selv om dette også foregår på flere måter. Positiv nettovandring muliggjør vekst i folketallet til tross for lave fødselstall, og er blitt en viktig ressurs for arbeidslivet i Norge. Dette synes flere steder og i flere bransjer. Arbeidsinnvandringen har også gjort det mulig for mennesker fra andre land å oppholde seg i landet hovedsakelig for å arbeide.

Det er hovedsakelig fire måter en kan øke tilgangen på arbeidskraft på. Disse er økte fødselstall, økt innvandring, inkludere de som i dag står utenfor arbeidslivet eller økt arbeidstid og lengde på periode i arbeid. Om økt innvandring er nødvendig for å møte det fremtidige behovet for arbeidskraft, vil også avhenge av de andre faktorene. En må bære i mente at arbeidskraften må være kompetent til å fylle de behovene som er, slik at utdanningsnivå og sammensetning av arbeidskraften også spiller en sentral rolle.

2. Det fremtidige behovet

Det er ventet store økninger i det fremtidige behovet for arbeidskraft av flere årsaker. En viktig faktor ved det fremtidige behovet er at det ikke er uavhengig av de kvalitative egenskapene ved arbeidskraften.

Som denne figuren viser, vil etterspørselen etter arbeidskraft med høyere utdannelse stige, mens etterspørselen etter de med grunnskoleutdanning vil fortsette å avta frem mot 2025 (SSB5, 2008).

Det fremtidige behovet for arbeidskraft er bestemt av flere faktorer:

2.1 Økonomisk vekst og økt behov
Det fremtidige behovet vil avhenge av den økonomiske veksten. For at økonomisk vekst skal føre til økt behov for arbeidskraft må en eller flere av disse antagelsene gjelde.

1. Arbeidskraft og kapital er komplementære innsatsfaktorer
Dersom arbeidskraft og kapital er komplementære innsatsfaktorer, og Norge har tilstrekkelig investeringer slik at kapitalbeholdningen øker, vil det føre til økt etterspørsel etter arbeidskraft. Uten innvandring, drastisk endrede fødselstall eller arbeidstid, vil det føre til press i arbeidsmarkedet og økte priser.
2. Arbeidskraft og teknologi er komplementære innsatsfaktor
Resonnementet vil være det samme som ved forrige punkt. Teknologiutvikling vil gi økonomisk vekst, og dersom arbeidskraft er komplementært til teknologi vil også etterspørselen etter arbeidskraft øke.

3. Økt etterspørsel etter tjenester ved økonomisk vekst
Det er normalt i økonomisk teori å anta at tjenester har høyere inntektselastisitet enn varer, slik at ved økt inntekt gjennom økonomisk vekst, vil det etterspørres relativt mer av tjenester. Dette tilsvarer økt etterspørsel etter arbeidskraft.

2.2 Demografisk utvikling
Et annet viktig moment vil være at behovet for arbeidskraft vil kunne øke gjennom den pågående aldringen av befolkningen. Den såkalte «eldrebølgen» vil slå inn over Norge rundt 2030 (SSB2, 2011), og vil føre til økt behov for arbeidskraft i blant annet helse- og omsorgssektoren. Det vil bli færre i arbeidsfør alder kontra de som er gått av med pensjon. For at denne endringen ikke skal ramme økonomien for sterkt kan økt tilbud av arbeidskraft være nødvendig.

Med dette som SSBs prognose for endringen befolkningssammensetningen mot 2050 ser man en klar tendens mot en større andel eldre og færre i arbeidsfør alder (SSB2, 2011).

2.3 Tjenesteytende næringer
Det har vært og vil fortsatt være en sterk vekst i tjenesteytende næringer i Norge i tiden fremover. Dette innebærer blant annet en sterk vekst i etterspørselen etter pleietjenester, som følge av den demografiske utviklingen beskrevet i forrige punkt. Arbeidskraftbehovet i helse og omsorg antas å øke betraktelig fremover. I en SSB-analyse fra 2008 slås det fast at sysselsettingen i helsetjenester og eldreomsorg vil øke med 133 prosent, og opp mot 163 prosent dersom levealderen i tillegg øker (Holmøy, Nielsen, 2008). For at kvaliteten ikke skal reduseres og offentlig eldreomsorg fortsatt skal være hovedregelen, vil det være nødvendig med mange flere ansatte her. Samme konklusjon kommer frem i Langset (2006), der det fremheves at om nivået på tjenestene skal være det samme som i 2003 behøves det 130 000 flere årsverk innenfor denne sektoren.

En bør også regne med vekst i andre tjenesteytende næringer grunnet det økte inntektsnivået, slik at arbeidskraftbehovet vil øke utover helse og omsorg. Det er også ventet en økning i etterspørselen etter kommunale tjenester utenom helse og omsorg (Langset 2, 2008). For at etterspørselen etter disse tjenestene skal kunne møtes vil det også kunne være nødvendig med skatteøkninger, ettersom tjenestene hovedsakelig er kommunale. Dette vil igjen kunne redusere arbeidstilbudet, avhengig av nettoeffekten av inntekts- og substitusjonsvirkninger.

3. Møte behovet

3.1 Økte fødselstall
Fruktbarhetsraten var i 2009 på 1,95 (SSB4). Det vil si at det fødtes i gjennomsnitt 1,95 barn per kvinne i Norge. For at folketallet ikke skal avta på lengre sikt må fruktbarhetsraten i et land være ca. 2,1. Tallene har ligget under 2,0 siden tidlig på 1970-tallet, slik at uten innvandring ville folketallet vært synkende på lang sikt. Selv om fruktbarhetstallene har steget fra 1990-tallet er de fortsatt under hva som er nødvendig for at folketallet ikke skal synke, slik at økte fødselstall virker lite sannsynlig som løsning på det fremtidige behovet for arbeidskraft.

3.2 Økt arbeidstid
8-timersdagen har bestått siden starten på dette århundret, og det ser i dag ut til å være liten villighet til å øke arbeidstiden. Når de aller fleste i Norge også har hatt en stor inntektsvekst de siste tiårene er det også rimelig å anta at etterspørselen etter fritid har økt, slik at villigheten til å arbeide mer er redusert. Diskusjonen rundt redusert arbeidstid til 6 timer forekommer ofte enn det motsatte. Det virker derfor lite sannsynlig med særlig økt arbeidstid.

En annen mer sannsynlig måte å øke arbeidstiden på vil være å gi økt stilling til de med deltidsstillinger. Mange av disse ønsker større stilling, og dette vil være med på å øke tilbudet av arbeidskraft. Antall deltidsansatte er også særlig stort i tjenesteytende næringer, slik at økt antall heltidsstillinger vil øke tilbudet spesielt her.

3.3 Økt inkludering
I økt inkludering legges det at flere av de som står utenfor arbeidsmarkedet i dag kan komme inn. Dette innebefatter både arbeidsledige, trygdede og lignende. Med en sysselsettingsgrad på 69,7% (SSB1) ligger Norge i verdenstoppen. Yrkesdeltagelsen er ikke antatt å øke fremover, og det ser heller ikke ut til å være noen grunn til at den skal gjøre det (Kommunal og regionaldepartementet, 1999). Arbeidsledigheten i Norge er også lav, særlig sammenlignet med andre land i Europa.

En annen måte å se økt inkludering på vil være gjennom økt pensjonsalder. Dette vil gjøre at flere må stå lenger i arbeid, slik at tilbudet av arbeidskraft vil kunne bli høyere. Når en ser prognosene for befolkningssammensetningen i 2050 kan dette virke fornuftig, med en så mye større andel eldre i befolkningen. Det kan likevel tenkes at villigheten til å arbeide utover dagens pensjonsalder er liten. Pensjonsreformen fra 2011 legger i følge Regjeringen i større grad til rette for at flere skal arbeide utover normal pensjonsalder, og vil dermed kunne bidra til arbeidstilbudet (Arbeidsdepartementet, 2011).

3.4 Økt innvandring
Innvandringen til Norge var i 2009 på 65 186 personer, mens utvandringen var på 26 549 (SSB3). Dette gir en nettovandring på 38 637. Verken økte fødselstall, økt arbeidstid eller økt inkludering virker som løsning på det fremtidige behovet for arbeidskraft. Økt innvandring vil derfor kunne være nødvendig for å dekke det økte behovet.

Det er viktig å ta med at det økte behovet etter arbeidskraft i mindre grad vil komme etter ufaglært arbeidskraft. For at økt innvandring skal kunne dekke det økte arbeidskraftbehovet er det viktig at den innvandrende arbeidskraften enten innehar kompetansen det er behov for eller skaffer den. Et poeng her er at en del innvandrere har kompetanse det er vanskelig å få godkjent i Norge.

Innvandring medfører også kostnader gjennom midler til integrering, asylinstitusjoner og offentlige ytelser. Arbeidsledigheten er også høyere blant innvandrerbefolkningen enn gjennomsnittet. Økt innvandring vil sannsynligvis øke disse kostnadene. Det er også et spørsmål om hvilke innvandrere en skal ha flere av. Arbeidsinnvandringen i EØS er temmelig uregulert, slik at de fra disse landene allerede har gode muligheter for adgang til det norske arbeidsmarkedet. Dette kommer til syne gjennom for eksempel antallet polakker og svensker som jobber midlertidig i Norge. Det kan for eksempel tas imot flere asylsøkere eller lages ordninger om arbeidsinnvandring med land utenfor EØS.

4. Arbeidsmarkedsmodell

Lite tilgang på arbeidskraft kan være med på å gi press i økonomien, gjennom et mindre tilbud enn etterspørsel. Dette vil føre til endringer i markedet, gjennom høyere pris på arbeidskraft, slik at tilbud igjen blir lik etterspørsel. SHAPE \*

(Figur)
Vi ser her på situasjonen uten økt innvandring. Det antas også her at tilbudet er temmelig rigid, gjennom en bratt tilbudskurve T1. Denne antagelsen gjøres basert på arbeidstidsbestemmelser og tidligere resonnementer rundt muligheter å øke arbeidstilbudet på. Økt etterspørsel fra E1 til E2 gir overskuddsetterspørsel mellom x0 og x1. Den økte etterspørselen antas å komme gjennom den økonomiske veksten. På sikt vil arbeidsmarkedet tilpasse seg, slik at tilbud og etterspørsel treffer i x2. Dette vil gi høyere lønn enn i utgangspunktet, fra W0 til W1.
En kunne også hatt reduksjon i tilbudet, grunnet færre i arbeidsfør alder. Dette ville forsterket virkningen på lønningene, mens antall årsverk ville gått ned.

Etter definisjonen på behov for arbeidskraft gjort i innledningen, kan en si at behovet ikke vil være dekket dersom etterspørselen øker som vist, ettersom en vil kunne få en kraftig lønnsvekst.

Det er viktig å være klar over at dette er en forenklet modell. I virkeligheten blir lønninger svært sjelden redusert. Reallønnsveksten, definert som lønnsvekst justert for inflasjon, er det viktige for arbeidstageren, og denne kan reduseres om lønnsveksten er lavere enn inflasjonen. Det kan være fornuftig å ha en forutsetning om nominell lønnsvekst, uten at dette behøver å innebære reallønnsvekst.

5. Situasjonen med og uten økt innvandring

Dersom en ikke øker innvandringen vil presset i arbeidsmarkedet med all sannsynlighet øke i tiden fremover med eldrebølge og økt etterspørsel etter tjenester. Et rigid tilbud og en økt etterspørsel vil føre til økt pris på arbeidskraft. Lønnsveksten vil spesielt kunne ramme konkurranseutsatt sektor, ettersom dette må antas å være en spesifikk lønnsøkning for Norge. Konkurranseutsatt sektor er nødt til å etterspørre fra den samme mengden arbeidskraft som skjermet sektor. Det har vært tradisjon for at konkurranseutsatt sektor skal være lønnsledende gjennom frontfagsmodellen. Dette gir arbeiderne i konkurranseutsatt sektor mulighet til å forhandle først, og legger retningslinjer for resten av forhandlingene. Ved en særegen mangel på arbeidskraft i Norge vil dette være vanskeligere, ettersom det vil være skjevhet i betalingsvilligheten for tjenester og tilbudet av dem. Lønningene vil etter hvert måtte stige, og dermed svekke konkurranseevnen.

Alternativet til økt innvandring vil kunne være økt pensjonsalder, flere trygdede inn på arbeidsmarkedet, lengre arbeidsdager og færre deltidsstillinger. Sannsynligvis vil heller ikke disse tiltakene være nok for at utviklingen ikke vil skape utfordringer.

Ved å øke innvandringen til Norge vil effekten kunne dempes noe. Et viktig kriterium er at arbeidskraften innehar den rette kompetansen og har incentiver til å arbeide. Dette innebærer at velferdsordningene ikke må være for sjenerøse eller enkle å motta uten reelt behov. Innehar arbeidskraften den rette kompetansen vil innvandringen øke tilbudet, og lønningene vil på sikt kunne stige mindre. Økt etterspørsel og økt tilbud vil sammen øke antall årsverk, og gitt at etterspørselsøkningen er noe større enn tilbudsøkningen vil lønningene stige noe.

I en rapport fra Kommunal- og regionaldepartementet fra 1999 argumenteres det for at arbeidsinnvandringen vil kunne dempe presset under en høykonjunktur. Det fremheves også at fleksibiliteten vil være større, gjennom at innvandring vil kunne gi økt tilgang på kompetanse det er stor etterspørsel etter. Å øke tilbudet av denne kompetansen uten innvandring vil kunne ta svært lang tid. En kommer heller ikke utenom at arbeidskraften i Norge ikke er like villig til å utføre alle typer arbeid, slik at det kan være nødvendig med innvandring for at disse jobbene skal utføres. (Kommunal og regionaldepartementet, 1999). Den samme rapporten peker på forskjellige måter å rekruttere arbeidskraft fra utlandet på. De fleste forslagene er logisk nok liberaliseringer av mobilitetsmuligheten både innenfor EØS og utenfor.

6. Konklusjon

Arbeidskraftsbehovet vil i fremtiden bli større, både grunnet eldrebølge, økt etterspørsel etter tjenester, og økonomisk vekst. Spesielt vil økningen komme i det kommunale tjenestetilbudet, og aller mest i helse og omsorg.

Økt innvandring vil under nevnte kriterier kunne dempe effekten av det økte behovet, men vil sannsynligvis ikke være nok alene for at utviklingen ikke bør skape bekymring. Uten økt innvandring vil det kunne bli vanskelig å dekke behovet innenfor offentlig tjenesteyting, spesielt i helse- og omsorgssektoren. Økt bruk av heltid vil også kunne ha en dempende effekt for å øke tilbud av arbeid innenfor denne sektoren. Mangelen på faglært arbeidskraft i denne sektoren vil i framtiden kunne bli spesielt prekær. Den ufaglærte delen vil det også være lettere å dekke inn gjennom økt innvandring.

Arbeidsinnvandring er blitt en viktigere og viktigere del av det norske arbeidsmarkedet. Den er også med på å dempe konjunkturene, ved at mange velger å reise hjem dersom arbeidsmarkedet forverrer seg, og flere kommer når etterspørselen er stor. Utvidelsen av EU har medvirket til arbeidsinnvandringen. Når svensker kommer for å arbeide i Norge mens arbeidsledigheten i Sverige er stor gir det økt stabilitet, og jevner ut konjunkturene.

Flere regjeringsoppnevnte utvalg har vært opptatt av denne problemstillingen, og konklusjonen ser ofte ut til å være at økt innvandring vil kunne dempe effekten av det økte behovet for arbeidskraft, men ikke dekke det fullt ut (NOU: 2004).

Det økte behovet for arbeidskraft er en utfordring med vidtgripende konsekvenser, og vil gi flere utfordringer til både velferdsstaten og arbeidsmarkedet. Økt innvandring kan virke nødvendig for å lette på noen av utfordringene, men vil sannsynligvis ikke være løsning nok i seg selv. Uten økt innvandring vil konsekvensene av det økte behovet bli større, selv med tiltak som økt pensjonsalder og flere heltidsstillinger.

Referanser

Arbeidsdepartementet, 2011, “Pensjonsreformen”, HYPERLINK “http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/kampanjer/pensjonsreform.html?id=86731″ http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/kampanjer/pensjonsreform.html?id=86731

Bjørg Langset, SSB: Økonomiske analyser 4/2006, “Arbeidskraftbehov i pleie- og omsorgssektoren mot år 2050”.

Bjørg Langset 2, SSB: Økonomiske analyser 2/2006, “Arbeidskraftbehov i det kommunale tjenestetilbudet mot 2060″.

Erling Holmøy, Vibeke Oestreich Nielsen, SSB: Økonomiske analyser 4/2008, “Velferdsstatens langsiktige finansieringsbehov”.

Kommunal- og regionaldepartementet, «Arbeidskraft og rekruttering fra utlandet», 1999, HYPERLINK “http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/rapporter_planer/rapporter/1999/arbeidskraftbehov-og-rekruttering-fra-ut/1.html?id=277103″http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/rapporter_planer/rapporter/1999/arbeidskraftbehov-og-rekruttering-fra-ut/1.html?id=277103

NOU: 2004, HYPERLINK “http://www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/krd/dok/nouer/2004/nou-2004-20/8/6/2.html?id=387496″http://www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/krd/dok/nouer/2004/nou-2004-20/8/6/2.html?id=387496

SSB1, 2011, HYPERLINK “http://www.ssb.no/arbeid/”http://www.ssb.no/arbeid/ Nøkkeltall, lastet opp: 24.04.2011 14.30

SSB2, 2011, HYPERLINK “http://www.ssb.no/vis/emner/00/norge/bef/main.html”http://www.ssb.no/vis/emner/00/norge/bef/main.html «Eldrebølge på vei», lastet opp: 24.04.2011 14.36

SSB3, 2011, “Tabell:
05756: Innvandring og utvandring, etter kjønn, alder og sivilstand”,
HYPERLINK “http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selectvarval/define.asp&Tabellid=05756″ http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selectvarval/define.asp&Tabellid=05756, lastet opp: 25.04.2011 14.12

SSB4, 2011, “Samlet fruktbarhetstall, kvinner, etter fylke. 1968-2010”, HYPERLINK “http://www.ssb.no/emner/02/02/10/fodte/tab-2011-04-07-05.html” http://www.ssb.no/emner/02/02/10/fodte/tab-2011-04-07-05.html, lastet opp: 25.04.2011 14.46

SSB5, 2008, “Sterk etterspørsel etter universitets- og høyskoleutdannete fram til 2025”, HYPERLINK “http://www.ssb.no/vis/magasinet/analyse/art-2008-08-13-01.html” http://www.ssb.no/vis/magasinet/analyse/art-2008-08-13-01.html